tankefugls fuglebo

Petter Rønningen - 28 år og befinner seg akkurat nå i Tromsø. Fysikk, matematikk, krokodiller og øl. Har skutt opp raketter. Liker musikk og melankoli, liker ikke fiskepinner og rosiner. Ofte borte fra verdenen. Kan krølle seg sammen som et spørsmålstegn. Har prikk.

MSN: petter@web-amp.com, E-post: lgufeknat@gmail.com (litt baklengs).  

Før universet!

Ja, jeg vet. Det er delte meninger om dette begrepet.

For det første er det et konsept mange klør seg i hodet over. Hva kom før universets skapelse? For det andre er det noe mange fysikere rynker på nesen over: Hvordan kan man si at det er noe før universet når tid-rommet krummer seg jo nærmere vi kommer Big Bang? Begrepet virker absurd.

Og jeg er enig i begge delene.

Jeg har en begrenset kjennskap til generell relativitet men her er hvordan jeg ser det (korriger meg om det er noe fundamentalt feil): Betrakter vi før som en negativ avstand målt i tidsdimensjonen så vil det ikke matematisk gi noen mening å spørre hva som kom før Big Bang, siden tidsdimensjonens eksistens er knyttet til universets eksistens.

(Det er fryktelig vanskelig å snakke om dette med et naturlig språk. Jeg har rett og slett ikke begrepene som skal til for å uttrykke dette med vanlige ord om jeg skal holde meg unna matematiske uttrykk, men jeg håper idéne kommer fram.)

Men så har vi kasualitet. Om vi tillater at begrepet før omfatter alle hendelser som fører til en gitt hendelse så gir dette uttrykket plutselig mening.

Betrakt én av Big Bang-teoriene: Pulserende univers. Universet skapes fra en singularitet, utvider seg, når et maksimum, og trekker seg sammen til en singularitet igjen. Etter dette starter det på nytt. Og nettopp her gir det mening å snakke om før. For selv om vi ikke kan bevege oss langs tidsaksen og komme oss utenfor det universet vi er i så er det likevel en konsekvens av at det forrige universet kollapset.

Og det er nettopp denne konsekvensen som i såfall må gi mening til før universet.

Begrepet i seg sier ikke om det var noe før eller ikke, men det setter uttrykket i en sammenheng som etter min mening er mer forenelig med både allmen og fysisk tolking av begrepet.

 

Rocket man

Ja, jeg har faktisk skutt opp en rakett. Hvor var jeg? I kontrolltårnet, Head of Operation og greier. Det er morsomt å faktisk være den som sier "This is launch control. We are resuming countdown at minus 40 minutes", selv om det er svette hender som krysser av sjekklistene etter hvert som de blir klarerte før selve oppskytingen.

Det gikk ikke uten problemer. Vi måtte ha to stopp i nedtellingen, både på grunn av problemer med vindmålingene og fordi sjekken av nyttelasten tok lengre tid enn forventet, men hey -- gjør det hele ekstra moro.

Raketten "Spaceduck", med en topp akselerasjon på nesten 100g og en maksfart på 1km/s, nådde en høyde av 9,5km i løpet av ca. 40 sekunder. Den brøt lydmuren før den forlot rampa.

Og det var en utrolig tøff lyd.


And i think it's gonna be a long long time...

 

Dead man, igjen

Bare litt musikk.

 

Mine bøker

Jeg har bokhyller. Jeg har skrivebord. Jeg har mange steder å fylle med bøker. Likevel har de en tendens til å trekke mot sengen min -- der nattbordet en gang stod er det en stor stabel med bøker og rundt puta ligger de jeg leste i før jeg sovnet i går kveld.

Det spenner seg fra Richard Dawkins' Selfish Gene, Francis. F. Chen's Plasma Physics And Controlled Fusion og Michael Rowan-Robinson's Cosmology til Iain M. Banks' Consider Phlebas, George R. R. Martin's Feast for Crows og Neil Gaiman's American Gods.

I mellom ligger flere utgaver av M og Tor Åge Bringsværd's geniale Jørgen Moes Vei Nr 13.

Det er ett eller annet fantastisk med det å omgi seg av bøker. Jeg klarer ikke å legge de tilbake -- jeg vil ha de innen rekkevidde til å bla opp i og lese det ene avsnittet jeg tenkte på akkurat der og da.

 

Dead man

" 'r you William Blake?"

"Yes I am.
Do you know my poetry?



Some are born to endless nights."

(Fantastisk film.)

 

 

Og pennen førte
"Jeg har funnet det 6. Lagrange-punktet.
Et ustabilit equilibrium

nesten midt i
litt opp til venstre."

 

Gimp som skrivepapir?

Jeg har brukt Photoshop og Gimp som skrivepapir for å regne oppgaver på i over et år nå. Det har blitt litt eksperimentering der jeg har kommet fram til at det som fungerer best er et 3000 x 3000 stort hvitt område (i piksler). Jeg skriver med musen, kan angre, viske ut og vandre så lang til siden jeg bare ønsker. A4-arkets begrensinger er en stor nedtur etter dette.

Eksempel (begynnelsen på oppgave 4-8 i Chen's Introduction to Plasma Physics and Controlled Fusion, skalert noe ned):



Eneste problemet er at jeg ønsker meg en enda større skjerm for enda mer skriveregnetegne-luksus.

 

I'm making a note here: HUGE SUCCESS!

Jeg må bare få si: Dette er fantastisk.

Om du bare spiller ett eneste dataspill, la det være Portal. Dette korte førstepersons puslespillet har en helt brilliant måte å fortelle sin historie på. Jeg kunne ikke la være å glise etter å ha rundet det.

... bortsett fra det tunge minnet av min akk så fortapte Weighted Companion Cube. Jeg skulle ha fortalt mer, men jeg vil ikke røpe noe og ødelegge opplevelsen for dere som ikke har spilt det enda.

Arkiv

desember 2005   januar 2006   februar 2006   mars 2006   april 2006   mai 2006   juni 2006   juli 2006   august 2006   september 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007   februar 2007   mars 2007   april 2007   mai 2007   juni 2007   november 2007   desember 2007   januar 2008   februar 2008   mars 2008  

This page is powered by Blogger. Isn't yours?